PROSJEKT: Frimerkehuset

Frimerkehuset er et hjørnehus midt i Bergen sentrum, et av de mange husene som ble satt opp etter den tragiske bybrannen i 1702 hvor store deler av Bergen sentrum brant ned. Bygningen ligger i bevaringsverdig del av sentrum hvor det er strukturer fra middelalderen. I tillegg ligger huset på utfylt havbunn i Vågsbunnen hvor grunnen er fredet.  Huset har stor verdi som en del av den tidlige urbane trehusbebyggelsen i Bergen og er en viktig del i kulturmiljøet i Vågsbunnen. Bygget ble i 2017 på nytt rammet av brann, og ble totalskadd og revet. Området er omfattet av reguleringsbestemmelseer om reetablering når bygg går tapt. Bygget har en interessant, lang og variert historie, fra på 1700-tallet da bygget hadde 2 etasjer og saltak i et mindre bygningsvolum, at det på 1800-tallet ble på- og tilbygget og fikk sitt karakteristiske Mansardtak til 1900-tallets åpning av 1. etasje mot gaten med butikkvinduer og detaljert utskåret portal i nybarokk stil der det tidligere hadde vært en enklere dør. I Etterkrigstiden ble utadrettingen videreutviklet og transformasjonen av 1. etasje fortsatte. Kulturminneverdien ligger i de ulike etappene i byggets utviklingshistorie samlet i et bilde. Men også i den kollektive hukommelsen om huset. -Er det noen som husker husmorvinduene som bygget hadde fått på 1990-tallet? Hvor går her grensene for kopiering av de ulike uttrykkene? Her har det dukket opp interessante diskusjoner om kopi og reetablering og hvordan byen forholder seg når et bygg tragisk nok er blir borte.